I den siste romanen i Alberte-trilogien er Alberte mor til en fem år gammel gutt, og befinner seg omgitt av venner i et sommerhus i Bretagne. Det som skulle være et idyllisk ferieopphold, utvikler seg i løpet av kort tid til et lavmælt og følelsesladet kammerspill. Det historiske bakteppet for romanhandlingen er mellomkrigstidens Frankrike, der de antityske strømningene var sterke. Dette kommer også til uttrykk gjennom romanpersonene, noe som førte til at til sammen fire boksider i Bare Alberte ble sensurert bort da trilogien skulle utgis samlet i 1941. Nå er disse sekvensene tilgjengelige for første gang siden førsteutgaven.