Helt fra sine unge dager tenkte Thomas Mann (1875–1955) på å skrive en moderne versjon av den gamle tyske Faust-legenden. Men det var først som 70-åring, i årene 1943–1947 mens han bodde i USA, at han fant tiden moden. Resultatet ble Doktor Faustus. Den tyske komponist Adrian Leverkühns liv, fortalt av en venn.

Romanen er en fortelling om en kunstners liv og tragedie, men den er samtidig også en beretning om Tyskland og dets skjebne. Handlingstrådene følger komponisten Adrian Leverkühn, som slutter en pakt med djevelen for at hans eget geni skal bli forløst. Leverkühn er en sammensatt skikkelse; han bærer i seg både intellektets kulde og lengsel etter varme og kjærlighet. Men hans genialitet utvikler seg mer og mer i retning av vanvidd, noe som også blir et tegn på de irrasjonelle og demoniske kreftene i det nasjonalsosialistiske samfunnet.

Doktor Faustus er et høydepunkt i Thomas Manns diktning og et hovedverk i det 20. århundrets europeiske litteratur.