Bokas språk er suverent overlegent i sin uvørne lek med litterære metoder. Refleksjonene driver over uventede forståelseshorionter, inn i nye landskap. Diktets premiss synliggjøres i jakten på Bukk og Sigd, viltfabulerende, tidvis grotesk og barokk, allti

Fartein Horgar, Adresseavisen

Martin Ingebrigtsens andre bok er monstrøs, i ordets rette forstand . og ambisjonene skal ingen si noe på [.] boka er dypt givende å gi seg i kast med [.] dette er kanskje den rådende tanken i boka: at poesi ikke bare er noe avslutta, men en prosess, og a

Det er som man skjønner ingen humørløs reise i sine dikteriske riss Ingebrigtsen tar oss med på [.] han skriver heller ikke dikt som de man finner i en typisk fortellende norsk diktsamling. Bukk & Sigd er både underligere og mer ambisiøs.

Bukk & Sigd er en bok om skapelse og spøkelser, tap og trøst – om hvordan alt dette kan ta form i poesien ... Den poetiske modusen er ekspanderende, hvert dikt er konstant i bevegelse og endrer seg sammen med poetens egen holdning og forståelse av det han holder på med.

En av tingene jeg setter størst pris på ved Ingebrigtsens poesi, er nettopp denne viljen til – og den åpenbare gleden over – å bruke fantasien som ønskekvist. I diktningen er det mulig helhjertet å overgi seg til noe annet, å tro på noe, samtidig som man på et plan vet at dette noe kommer fra en selv.