Mot slutten av livet drøfter dikteren livssyn og verdier, som igjen fører til avgjørende valg. Samtidig må han erkjenne de mange tapte slag og at han var «en svak mann som ville ville være sterk». Godheten og «menneskeomgangens vanskelige kunst» er det han vil verne om. Alle nederlag til tross, så lever fortsatt drømmen dypt i sinnet hans, like til det siste.