Titlene på Gabriel Scotts romaner pleier ikke å være vanskelige å forstå. Noen forutsetter likevel kjennskap til sagn eller fortellinger som ikke er alminnelig kjent i våre dager. «Broder Lystig» er blant dem. Det er et par mulige forklaringer på hva Scott kan ha ment med denne tittelen. Ett av brødrene Grimms eventyr heter «Bruder Lustig», men det står ikke i et naturlig forhold til bokens innhold. Den andre forklaringen er enklere: En som tok lett på livet, og som ikke hadde substans i seg til å få utrettet noe av betydning. Den danske forfatter Henrik Pontoppidan bruker betegnelsen i flere av sine bøker. I «Lykke-Per», har han følgende beskrivelse: «.... en fantasirig Kunstner, en indtagende Broder Lystig ved et skummende Ølkrus, men holdningsløs og upaalidelig, i samme Time overgiven og nedtrykt, forvoven og krysteragtig ligesom en Dreng i Overgangsalderen.» Det kan være er en ganske treffende beskrivelse av hovedpersonen Johannes. Det har også vært trukket paralleller til den bilbelske lignelsen om Den bortkomne sønnen. Et slikt synspunkt kan ha mye for seg, men det står ikke så godt i forhold til bokens tittel. Miljømessig er siste del av boken i nær slekt med «De tre lindetrær», fordi deler av handlingen er lagt til Dinkelsbühl, en liten landsby i Bayern i Syd Tyskland. Scott oppholdt seg der en kort tid i 1907 på vei hjem fra et opphold i Italia. Byen gjorde et så sterkt inntrykk på ham at han altså i «Broder Lystig» i 1909 skriver: «Jeg er kommet til et forunderlig sted - det skjønneste i verden, det blideste jeg kjender! En ældgammel eventyrby med ringmur og krigstaarn - jeg tror ikke det fandtes et eneste hotel, bare kroer og vertshus.».