Fjorten dager før frostnettene (1935) innledes med at legen Knut Holmen feirer sin førtiårsdag alene på en restaurant. Han har gjort en strålende karriere, og er gift i et solid, om enn tilstivnet ekteskap. Holmen virker tilsynelatende tilfreds, men så begynner tankene hans å spinne. Han konkluderer med at til tross for sin ytre suksess, så er hans liv uten varme. Og på ett punkt i livet har noe gått galt. Fundamentalt galt. Lag for lag graver han seg nedover i sitt eget sinn, ruller opp scener fra sitt fortidige liv i håp om å finne svar.

På den tiden Sigurd Hoel skrev romanen, begynte han å bli influert av psykoanalytiske teorier. Han gikk selv i terapi hos Wilhelm Reich, og viste stor interesse for den type selvgranskning som Knut Holmen bedriver. Romanens hovedtema kan oppsummeres i følgende sitat fra boken: «Glemt angst for glemte forgåelser ligger som skygger over vårt liv.» Det dreier seg om autoritetsfrykt og livsangst med røtter i et barndomshjem uten ømhet og fortrolighet.