Raija er mer eller mindre blitt tvangsgiftet med futen Ole Edvard Hermanssøn. Han er nærmest besatt av sin vakre hustru og utstyrer henne med blonder og vakre kjoler – akkurat som om Raija bryr seg om slikt. Futen har kjøpt hennes ja, men ikke hennes kjærlighet. Det sørger Raija for at han ikke skal glemme.

Ole nærmest slepte henne med seg til soveværelset og slengte henne fra seg på sengen.

– Du har ingen rett til å ydmyke meg slik, hveste Raija.

– Om jeg ikke har det, hvem skulle da ha rett til det?

Øynene var svarte av sinne. Han heiste henne opp etter fletten. Den andre neven hans tildelte henne noen syngende ørefiker. – Tispe, mumlet han mellom tennene og hoppet opp i sengen og satte seg overskrevs på henne. Raija spyttet ham i ansiktet.