Solfrid setter seg ned for å skrive til Even, men i stedet for å fortelle ham at hun lengter etter ham og tenker på ham hele tiden, avslutter hun brevet på en måte som ikke akkurat er egnet til å gi ham forhåpninger … Dette var bare noen ord i all vennskapelighet fra meg, kjære Even, skrev hun til slutt. Jeg håper du vil skrive tilbake når du får tid. De aller beste hilsener og gode ønsker sendes til deg fra din gode venninne, Solfrid.

Emilie og Susan har ankommet St. Paul da de plutselig hører en kjent mannsstemme rope: «Hei! Hallo! Emilie! Er det virkelig deg, eller ser jeg syner på høylys dag?» Lest av Charlotte Grundt.