Bakke har fått et skikkelig grep på stilnivået i de ulike tekstene, og slår til, noen ganger, med språklige kinaputter som «lite grann tutlen» og «Å, tåta på deg mor.» Den fleksible nynorsken kler Mansfields detaljrike og nyanserte fortellestil.

Virginia Woolfs rival har fått en norsk praktutgivelse. Katherine Mansfield fungerer utmerket på nynorsk.

Det er få som kan skrive så lett og skimrande som Katherine Mansfield, og det står som eit heidersteikn at omsetjaren har klart å gjenskape det så truverdig på norsk.

Katherine Mansfield skriv sanseleg, levande og truverdig. […] Noko av det som slår ein mest under lesinga, er dei gode skildringane av lys og fargar, som omsetjaren Tove Bakke, som har gjort eit framifrå arbeid, også nemner i etterordet.

Det er for øvrig ingen tvil om at Mansfield kler en nynorsk språkdrakt. Særlig humoren kommer godt frem i Tove Bakkes briljante oversettelse. Det må også være lov å si at Andreas Töpfer og Øystein Vidnes virkelig har overgått seg selv. Den fysiske boken er usedvanlig vakker. Dette er kort sagt vidunderlige greier.

Bokkunst må det kalles, det Øystein Vidnes og Andreas Töpfer presterer her.