Kjersti Bjørkmos dikt preges av et stort lyrisk overskudd. Diktene har et overraskende og sterkt billedspråk, som utvider erkjennelsesrommet og gir en nostalgisk følelse av poetisk fryd. Jeg har prøvd å bli venn med dyrene er poesi-poesi på den gode måten, hvor bildene er uventede og vektige, morsomme og talende. Gardinene mumler som om vi var statuer Oldefar klarer ikke å holde munnen lukket.

Underkjeven har blitt for tung

og synker mot hjertet. For mange dager

har krøpet inn i skjelettet.

Han er skarp og gal ved vinduet og sier

det er ingenting som ordner seg.

I leilighetene over gaten ser vi at lamper tennes.

Han sier De overgir seg altså

én etter én.