"Skal du lese én roman om ensomhet og postvesenet, la det bli denne. (...) Det er nesten umulig å vite hvor man skal begynne når man skal snakke om Hjorths romaner. De er umiddelbare, men blir hengende og sparke i deg en stund etterpå. Denne gangen er det intet mindre enn politikk, postvesen og en ung ensom kvinne som forenes. Kan det blir interessant? Ja, hos Hjorth kan det."

Mari Nymoen Nilsen, VG

"Gjemt inne i romanen er en liten perle av en fortelling om et brev som bare nådde frem fordi postbudet virkelig la seg i selen for å finne riktig adressat. Denne gjør Leve posthornet! til noe mer enn en historien om kommunikasjonsrådgiveren og postdirektivet. Dette blir dermed en bok som ikke primært handler om det atomiserte samtidsmennesket eller nostalgien ved håndskrevne brev, men om kommunikasjon. Skal man lese en roman om postdirektivet i år, må det vel være denne."

"Nettopp det er det sympatiske med denne boka. Og kanskje også det originale. Hjorth løfter frem politikken, ikke den internasjonale storpolitikken, men den grå kommunepolitikken– og viser hvor eksistensielt viktig den kan være. I en roman der de tilsynelatende enkleste formuleringer bærer en Hjorthsk dobbelthet og dybde i seg."

Cathrine Krøger, Dagbladet

"Det er enormt godt gjort å skrive noe såpass sjeldent som en politisk-personlig roman uten at den blir kjedelig og intern. Som alltid i lysende presise setninger, med en helt unik fingerspissfølelse for flyt og ordvalg."

"På alle måter en vellykket roman fra Vigdis Hjorth."

Frode Helmich Pedersen, Bergens Tidende

"(...) en knallfin bok. Det er ikke mange som utforsker ensomhet med større mot i dag. Heia Hjorth!"

"Imponerende renselsesreise (...) Vigdis Hjorth vender seg inn i et eksistensielt alvor i Leve posthornet! Boka er et stort skrik, og Hjorth har skrevet en sterk roman om identitet, autentisitet og om å velge modig. (...) Det er skarpt sett, og meget godt skrevet."

"(...) når Hjorth går laus på politiske og eksistensielle problemstillingar med velkjent vidd og eksistensielt mot, er det berre å gje seg over."

"En rar og real post-umodernistisk godtepose av politikk, poesi og tungsinn."

Ole Jacob Hoel, Adresseavisen

"Sjelden jeg har blitt så høy på en roman (...) En av hennes aller beste bøker."

Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten