Diktene i MELK KÅPE SAND MÅPE handler om å sette verden sammen på nytt. Lysters språk er preget av en radikal varsomhet og åpenhet, som samtidig er en forutsetning for rikdommen som vokser ut av diktene. Gjennom uventede sprang og stillferdige sammenstillinger blir skillet mellom det menneskelige og det ikke-menneskelig reforhandlet.