Oscar er ti år gammel, og har leukemi. Han vet at han bare har kort tid igjen å leve. Hans foreldre er unnvikende, og unngår helt å snakke om det som skal skje. Bare Marie-Rose, eller Rose-bestemor som Oscar kaller henne, har mot til å sette seg ned og snakke med Oscar om hva han går gjennom.

Hun råder ham til å leve hver dag som om den var 10 år lang, og sånn overlever Oscar sine siste 12 dager - på en vidunderlig måte. Et helt menneskeliv lever han; puberteten, den første kjærligheten, sjalusi, midtlivskrisen og omsider alderdommen. Lykkelig, utmattet og noen ganger skuffet og ettertenksom, skriver han hver kveld et brev til Gud, og forteller om dagen som har vært. Han forsoner seg med sin skjebne og tar oss med på den sterke og rørende veien dit.