Den følelsen man har når man føler verden brenner og ingen bryr seg. Når man roper i motvind og lyden blir slukt. Når alle andre bare fortsetter livet uten å se seg om, og du prøver febrilsk å peke på alt som raser. Når det føles som du er helt alene i en verden som som går i oppløsning. Det brølet som bygger seg opp. Senene i halsen spennes, pusten trekkes dypt og urkraften velter ut! «Unn deg denne. Les den langsomt. La den synke.» Kim Småge