Salt på øyet reflekterer over hukommelsen og måter vi manipulerer hukommelsen på. Hva er sant og hva er løgn? Hva har vi fortalt oss selv så mange ganger at grensene mellom sannhet og løgn viskes ut. Vi skaper våre fortellinger ut ifra hva som føles sant, men det er ikke alltid like lett å vite eller formulere hva vi føler. Det finnes mange usynlige og undertrykte bevegelser, og nettopp disse bevegelsene er det Hanne Bramness ønsker å antyde for leseren. Hun vil ha oss til å se både det som har vært og det som er. Men slik hørselen skjermer oss for høy- og lavfrekvente lyder finnes det begrensninger for synet. Og vi trenger glemselen også, for å tåle avstand og tap. Diktene er elegiske, men ikke uten ironi, humor og fortellerglede.

Samme år som Salt på øyet kom ut, ble forfatteren tildelt Dobloug-prisen for sitt forfatterskap.