«RUBINEN» – og rettssaken som fulgte – utgjør et eget kapittel i norsk etterkrigshistorie. Det ble reist sak mot Agnar Mykle og direktør Harald Grieg i Gyldendal for brudd på den såkalte utuktsparagrafen. Oslo byrett krevde i 1957 restopplaget av Sangen om den røde rubin inndratt. Mykle og Grieg ble frikjent, og senere ble også inndragelsen opphevet av Høyesterett.

Uansett: «Mykle-saken» var viktig fordi den reiste en debatt omkring seksualmoral versus ytringsfrihet. Fortellingen om den unge Ask Burlefots vei gjennom skam, nederlag og triumfer fram mot en dypere og redeligere forståelse av seg selv, åpnet øynene på en hel generasjon. Romanen er en intens og vital dannelsesberetning, rik på ungdommelig overmot og livsappetitt, men også på selvransakelser og bebreidelser.