«Michel Houellebecq er både politisk og romantisk i sin nye roman (…) Romanen gir oss et privat liv reflektert i samfunnet det befinner seg i, i den tilstanden av overflod og overflødighet som herjer mer og mer (…) skarpsynte skildringer av kommunikasjonsbrister i parforhold, og gode generaliseringer av stereotypier.»

Jon Rognlien, Dagbladet

"Sanselig og skarpt om svik, sorg og sviktende stå." "Jeg setter pris på den kvikke, tankevekkende, vittige og upålitelige stilen hans."

Stein Roll, Adresseavisen

"Få andre har vel like ubarmhjertig presist skildret den moderne (mannlige) ensomheten og gryende desperasjonen som ham." "(...) ingen skildrer det europeiske menneskets mistrøstige livsbetingelser bedre enn ham akkurat nå."

Sindre Hovdenakk, VG

"Kombinasjonen av en lett, ironisk tone, svært alvorlige hendelser, og et pessimistisk kultursyn, gjør boken til en vellykket satire."

Erlen Liisberg, Bergens Tidende

«Nådeløst treffsikker (…) En ny roman av franske Michel Houellebecq er en begivenhet. Hvorfor? Fordi få forfattere treffer tidsånden så nådeløst som han.» «...en dyster roman, men den er også morsom (…) enten han beskriver kvinner nærmest som vandrende kjønnsorganer som alltid er til hans disposisjon eller som før-feministiske kone-emner som gir varme, omsorg og kjærlighet i en ellers avstumpet verden (…) en roman som både skaker og fornøyer.»

«Tilsynelatende er Michel Houellebecq seg selv lik i sin nye roman. Men under overflaten lurer noe så usannsynlig som en fortelling om kjærlighetens nødvendighet (…) Gjennom hele kunstnerskapet har Michel Houellebecq funnet frem til hvor i den offentlige samtalen det gjør mest vondt og hva som forties.»

«– Jeg tror Houellebecq liker å være en provokatør. Han tar kontrære meninger når han opptrer som samfunnsdebattant og som person i offentligheten. Det er ikke sikkert at alt det han skriver i romaner skal tolkes som en direkte analyse av samfunnet. Han er ikke først og fremst politisk analytiker, han er først og fremst en litterær forfatter.»

«Melkekvoter, sex og infamiteter (…) Senterpartiet burde engasjere Michel Houellebecq i den kommende valgkampen (…) Bøkene hans er steder å være hvor jeg blir holdt i hånden av en ensom stakkar, men en intelligent stakkar, en som er betraktelig smartere og mer skadet enn meg, og som fører meg rundt og peker på verden og forteller. Det er sånn jeg vil ha det.»

Erlend Loe, Aftenposten

«Med Sérotonine cementerer Houellebecq sit ry som en af vor tids bedst skrivende samfundsrevsere og den menneskelige ensomheds skjald, der rammer plet i sin ofte sydende vittige samtidskritik. Og det gør ikke just hans roman mindre relevant, at den udkommer midt i et voldsomt oprør fra Udkantsfrankrig, som blev antændt af samme sociale elendighed, som Houellebecq i sin bog beskriver med både fynd og koncision…..vanvittigt velskrevet, intelligent tænkt og til tider hylende morsomt.»