"Slike førtiårskriser er eit ynda tema i litteraturen, og Loe turnerer det på meisterleg vis (...) Ein roman det er absolutt verdt å lese."

"Loe mestrer denne moderne subsjangeren godt, parodi på prosjektbeskrivelseshelvetet, og får en hel del komikk ut av Telemanns monomane indre liv."

"Det er flere temaer i romanen, om språkets og konvensjonenes tomhet, om å være eller ikke være i kontakt med seg selv, kjærlighetens vilkår i vår tid. Men for alle som setter pris på Loes bøker, så er kjennetegnene på humoristiske kvaliteter med en tragikomisk livsoppfattelse i bunnen, rikelig tilstede."

Stein Roll, Adresseavisen

"Skulle vi ikke være så gode med selvironi og meningsløshetens iboende humor, så har vi folk og forfattere som Erlend Loe til å rettlede oss.(...) det er nesten alltid morsomt – i den forstand at vi ler. Også når det egentlig er ganske tragisk det hele – og da er Loe best."

"Men så er det altså direkte festlig lesning allikevel, og man undres fornøyd nok en gang over Erlend Loes litterære grep. (...) Og takk til Erlend Loe, som gir næring til lese-humring i høstkvelden."

"For lesaren er det berre å gi seg hovudristande over. Teksten er vittig, lett å lese og sikkert lett å gløyme. Men det er ikkje Loe sitt ærend å grave djupt i menneskesinnet. Han skaper ikkje innleving og medkjensle, men latter. Eit svært vellykka særtrekk ved teknikken hans denne gongen, er elles dei mange og lange replikkvekslingane mellom mann og kone, korte og kvardagslege setningar som dei kastar på - og forbi - kvarandre."

Audun Sjøstrand, Bergens Tidende