Agnis er utmattet etter den lange båtreisen, og føler seg helt alene i verden. Bakkeli er en staselig gård, men fullstendig fremmed for henne. Hvorfor ville mor Karen sende henne hit? Flere spørsmål melder seg i møte med husbondsfolket, for deres reaksjon overgår alt Agnis kunne ha forestilt seg. «Skal vi ta vare på alle horungene hennes? Vi kjenner ikke denne engang!» Agnis rykket til da hun hørte kvinnens ord. Hun trengte ikke rare forestillingsevnen for å innse at det var henne de snakket om. «Hun ligner,» svarte Torlak trett. «Jeg så det ikke med det samme. Det er så mange år siden, men hun er svært lik.» Så vendte han seg brått, som om han merket at noen stirret på ham.