I Våre heroiske liv kretser Karin Haugane rundt livets faser, fra barndommens spede og nysgjerrige sansning, gjennom ungdommens erfaring med de voksnes sorger og tragedier, frem til møtet med kjærligheten og en nyvunnet tillit til livet. Poeten skriver i sin søken etter svar med undring og innsikt. Samlingen har en nærmest symfonisk komposisjon, båret oppe av stor dikterisk kraft.

Pressen om Våre heroiske liv:

«Karin Hauganes dikt beveger seg inn i kraftfeltet mellom klagesang, sorg og traume, med tråder fra en tragisk familiehistorie slått inn i tekstveven.» [...] «Samlet sett er det nærliggende å tenke på Våre heroiske liv som en helhetlig komposisjon, der vi nærmest på beethovensk maner beveger oss fra sorgfullt mørke frem mot lys og harmonisk løsning i siste 'sats'.»

Sigurd Tenningen, Morgenbladet

«Å lese Karin Hauganes forfatterskap er å lese et menneske som dikt for dikt og bok for bok skriver seg fram til et liv; som omdefinerer, reforhandler og luker seg gjennom de restene og ruinene som forfatterskapet har sitt utspring i, reaksjoner på en første, dypt rystende erfaring.»

Even Teistung, Klassekampen

«Karin Haugane har lyttet seg frem til en lyrisk form som kan tåle tyngden og bære byrden av hennes historie.»

«Det avtvinger respekt og ærbødighet, dette motet og denne klokskapen, på samme måte som den djerve elegansen i disse heroiske svevene i eksistensens trapeser, utspent mellom hennes to hoved-utsagnsformer: ode og elegi, hyllest og klagesang.»

Erik Lodén, Krabben poesikritikk