Susannas uhyrlige påstand får det til å briste for Agnis. Hun må vekk – fra madammen, fra Virak, der alt har raknet. Bare Mattis går med på å ta med seg både henne og vesle Elli … Mattis satte blikket i henne. «Du lovet henne et barn?» Agnis syntes åretakene hans ble hardere. Sintere. Men hun kunne ta feil, for han kjempet mot ville krefter. Kanskje burde de ikke ha lagt utpå, slo det henne. Kanskje var sjøen for grov for den lille båten. De kunne bli kastet rundt og ende i fjorden. Drukne, alle tre. Hun ante ikke om han kunne svømme, og hun var ikke i stand til å berge dem alle. Kanskje ikke engang seg selv.