Buksa kom inn i livene våre på et perfekt tidspunkt, nemlig akkurat idet vi skulle til å reise fra hverandre for første gang.

Nå er det altså to somre siden Buksa begynte å drysse sin magi over oss, og sist sommer ristet den oss skikkelig opp, da også. Du skjønner, vi bruker ikke Buksa hele året. Den får hvile i vinterhalvåret, så den er ekstra full av krefter når sommeren kommer.

For to år siden syntes vi det var kjempetrist at vi måtte skilles. Nå står vi foran vår siste sommer sammen. I morgen er det avslutningsfest på skolen. I september drar alle fire for å studere. Og dette er ikke som i såpeseriene, der vi på magisk vis ville ha kommet inn på samme studiested. Vi skal studere fire forskjellige steder i tre forskjellige byer. (Men alle ligger innen en radius av fire timers reise - det var en av forutsetningene.)

Vi står foran en sykt stor omveltning her. Er du faren min, så sier du bare: “Slapp av, dere kan treffes til Thanksgiving.” Men hvis du er meg, skjønner du at alt, absolutt alt, kommer til å bli nytt og annerledes. Vår felles barndom er snart over. Kanskje vi aldri mer flytter hjem? Kanskje vi aldri mer skal bo på samme sted? Nå skal vi ut og starte på det egentlige livet.