Med hånden sin i Solveigs er Fatima trygg og glad. Men før Solveig kom, grudde Fatima seg hver dag til å gå på skolen. Ikke det aller første året, den gangen de bodde i huset med oliventrærne, og broren hennes ennå var den glade og morsomme storebroren. Men så skjedde det mange ting som fikk hennes verden til å rase sammen. De måtte flytte fra huset, og Fatima fikk en lang og vanskelig vei til en ny skole.