I en tid der det å være synlig og høyrøstet ofte løftes fram, kommer boken Hylja som en varm og viktig påminnelse kraften som finnes i det stille. Hovedpersonen Hedda har alltid følt seg som en fremmed, for stille, for redd, for annerledes. Men bak tausheten skjuler det seg noe mer: en verden full av fantasi, styrke og skjulte krefter. Forfatteren, Camilla Christensen bak romanen kjenner dette landskapet godt. Med god innsikt og egenerfaring med selektiv mutisme, en angstlidelse som gjør det vanskelig å snakke i visse situasjoner, har hun skapt en karakter som ikke bare berører leseren, men gir stemme til mange barn som sjelden blir hørt. Hylja er ikke bare et eventyr, det er også en fortelling om selvforståelse, håp og motet til å være seg selv, på egne premisser.

Blandingen av lekenheten og enormt mye kunnskap om folklore gjør Hylja til en uvanlig historie. Camilla henter fram velkjente figurer og motiver for å gi Hedda muligheten til å bli hovedpersonen i eget eventyr. Jeg er dypt fascinert av hvor godt hun kobler eventyr med moderne problemstillinger, som ensomhet.