I løpet av 12 år har vi hatt to store reformer av videregående opplæring. Først kom Reform 94 og så Kunnskapsløftet i 2006. Fra og med Reform 94 har alle elever hatt rett til å begynne i videregående, og selv om det er frivillig, begynner så godt som alle som går ut av tiende klasse, i videregående skole året etter.

Samfunnet har gitt videregående opplæring ambisiøse målsettinger om å skulle være for alle, at flest mulig skal fullføre og bestå, og at dette skal føre til sosial utjevning i befolkningen. I denne boka spør forfatterne om disse ambisiøse målsettingene nås.

For å svare på spørsmålet belyser forfatterne ulike sider ved videregående opplæring. I bokas elleve artikler ser de på videregående opplærings historie, hva som påvirker de unges valg, de ser på hvor mange ungdommer som gjennomfører utdanningen, hva som fører til at de eventuelt slutter for tidlig og ikke oppnår studie- eller yrkeskompetanse, de ser på videregående opplæring for voksne, minoritetsspråkliges situasjon, på kompetanse på lavere nivå og på spesialundervisning i videregående skole.

Svaret på spørsmålet om samfunnets ambisiøse mål for den videregående skole nås, er nesten. Det er slik, selv etter flere omfattende reformer, at den videregående opplæring ikke er for alle, men fortsatt bidrar til reproduksjon av sosial ulikhet.