Solveig og Henrik erfarer at livet som nygift ikke alltid er like lett.

Solveig, sa faren, jeg kjenner deg, og jeg kjenner din mor. Jeg er utrolig glad i dere begge, og veldig stolt av deg. Han sukket litt. Din mor mener det bare godt, men jeg tror at det vil være bedre for oss alle sammen om du og Henrik får deres eget sted.

Solveig gjorde store øyne. Hva mener du? Kaster du oss ut? hvisket hun.

Vil Ragnhild og Trygve lykkes i å finne frøken Bergs datter?