Solveig og Henrik erfarer at livet som nygift ikke alltid er like lett. - Solveig, sa faren, - jeg kjenner deg, og jeg kjenner din mor. Jeg er utrolig glad i dere begge, og veldig stolt av deg. Han sukket litt. - Din mor mener det bare godt, men jeg tror at det vil være bedre for oss alle sammen om du og Henrik får deres eget sted. Solveig gjorde store øyne. - Hva mener du? Kaster du oss ut? hvisket hun. Vil Ragnhild og Trygve lykkes i å finne frøken Bergs datter?