Heile romanen er lett og elegant, i korte og forsiktige markerte avsnitt, hoppande og konsistent på same tid, full av hylande svart humor, vrimlande av vittuge og vituge formuleringar, lagde i penn og munn til ein mann som seier om seg sjølv at det har aldri falt meg naturlig å være naturlig.

Om man karakteriserer denne tematikk som en kombinasjon av Sarte og Camus (kvalmen og det absurde) og Strindberg (kjærlighetshatet og ekteskapshelvete), har man fått en pekepinn om hva det dreier seg om. Men Sæterbakken går sine forgjengere en høy gang. (...) Sæterbakken skal du lese for din manglende sjelefreds og ditt behagelige ubehags skyld.

Øystein Rottem, Dagbladet