---

Om Leve posthornet!

Ellinor, en kommunikasjonsrådgiver i tredveårene, kjenner at det ikke er nok alvor og inderlighet i tilværelsen. At livet hennes er for banalt for fortvilelsen hun føler. Da en kollega forsvinner, må hun overta jobben fra Postkom som han sto midt oppe i. Ved å lære de postansatte om media, makt og politikk skal hun bistå dem i arbeidet mot innføringen av EUs tredje postdirektiv. Vi følger livet hennes gjennom et halvår fram til Arbeiderpartiets landsmøte i april 2011. Vigdis Hjorth ble tildelt Kritikerprisen for Leve Posthornet!

"Sjelden jeg har blitt så høy på en roman (...) En av hennes aller beste bøker." Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten "På alle måter en vellykket roman fra Vigdis Hjorth." Frode Helmich Pedersen, Bergens Tidende "Imponerende renselsesreise (...) Vigdis Hjorth vender seg inn i et eksistensielt alvor i Leve posthornet! Boka er et stort skrik, og Hjorth har skrevet en sterk roman om identitet, autentisitet og om å velge modig. (...) Det er skarpt sett, og meget godt skrevet." Eskild Skjeldal, Vårt Land "(...) en knallfin bok. Det er ikke mange som utforsker ensomhet med større mot i dag. Heia Hjorth!" Kaja Schjerven Mollerin, Klassekampen "Det er enormt godt gjort å skrive noe såpass sjeldent som en politisk-personlig roman uten at den blir kjedelig og intern. Som alltid i lysende presise setninger, med en helt unik fingerspissfølelse for flyt og ordvalg." Gerd Elin Sandve, Dagsavisen "Skal du lese én roman om ensomhet og postvesenet, la det bli denne. (...) Det er nesten umulig å vite hvor man skal begynne når man skal snakke om Hjorths romaner. De er umiddelbare, men blir hengende og sparke i deg en stund etterpå. Denne gangen er det intet mindre enn politikk, postvesen og en ung ensom kvinne som forenes. Kan det blir interessant? Ja, hos Hjorth kan det." Mari Nymoen Nilsen, VG "Nettopp det er det sympatiske med denne boka. Og kanskje også det originale. Hjorth løfter frem politikken, ikke den internasjonale storpolitikken, men den grå kommunepolitikken- og viser hvor eksistensielt viktig den kan være. I en roman der de tilsynelatende enkleste formuleringer bærer en Hjorthsk dobbelthet og dybde i seg." Cathrine Krøger, Dagbladet "(...) når Hjorth går laus på politiske og eksistensielle problemstillingar med velkjent vidd og eksistensielt mot, er det berre å gje seg over." Merete Røsvik Granlund, Dag og Tid "En rar og real post-umodernistisk godtepose av politikk, poesi og tungsinn." Ole Jacob Hoel, Adresseavisen