En satire over den russiske godseierklasse, skildret gjennom en rekke groteske og komiske skikkelser. Hovedpersonen Tsjitsjikov reiser fra gods til gods for å kjøpe opp «døde sjeler». «Sjel» var i det gamle Russland betegnelsen på en livegen bonde. Ved å kjøpe navnene deres kunne man samle en fiktiv formue, som kunne belånes av statsbanken. De «døde sjeler» refererer på den ene side til døde livegne som man ennå ikke har rukket å stryke av rullene, og som derfor administrativt sett fremdeles kan selges og kjøpes, og på den annen side refererer tittelen til den sjeledød som kjennetegner bokens hovedpersoner. Også med dette verket ville Gogol vekke leserne opp av deres åndelige likegyldighet og forfall, idet han så sin roman i analogi til Dantes Guddommelige komedie og betraktet dens første del som Helvetes-delen.

Nikolaj Gogol (1809–1852) betraktes som den første representant for den russiske realisme, men var ikke desto mindre dypt forankret i romantikkens idéverden. Hovedverket Døde sjeler er i likhet med skuespillet Revisoren en drepende satire over den menneskelige natur og livet i Russland under tsar-regimet – alt sammen båret av en ubendig fantasi.

Oversatt av Erik Krag