Finn Eng har havnet på sykehjem. Eli finner stadig nye unnskyldninger for ikke å besøke onkel Finn.

Men fortiden kaller. I en slitt pappeske ligger prospektkortene og fotografiene - hemmelighetene hun har delt med ham.

Onkel Finn var sjømann og levde et liv ingen har forstått seg på, men mellom Eli og Finn var det en nærhet. Eli minnes gjennom søvnløse netter sommeren da hun var sju år og moren lå på sykehus. Og sommeren da hun var 15 og fikk bo alene på låven hos mormor og morfar. Da onkel Finn hadde med seg Jimmy Olsen, og de tre overnattet på traktorlåven og snakket sammen om nettene. Om livet til sjøs. Om kjærligheten. Om Silk Lady Bar i Pearl City på Hawaii. Om Hula Lou.

Om "Hula Lou":

"... dette er litteratur med bakkekontakt og livserfaren takhøyde, som kan gi assosiasjoner til en forfatter som Per Petterson."

Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv

"Sterkt, vakkert og velskrevet. Roman om livet slik det ble - og kunne ha blitt."

Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen (terningkast 5 )

"Det er da også en roman med masse livglede og livsmot i, men også med atskillig ømhet og sårhet. (...) Som helhet er «Hula Lou» en roman å bli glad av, og glad i. Den er fylt av overskudd, fortellerglede og løssluppen livslyst. Og det er den beste hun har skrevet til nå."

Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad

"Hagabakken har konstruert sin fortelling på forbilledlig vis. (...) «Hula Lou» er blitt en litterært overbevisende og svært underholdende roman, som igjen viser at Wenche-Britt Hagabakken kan turnere et følsomt tema med stor innsikt."

Turid Larsen, Dagsavisen

"Hagabakken håndterer dette stoffet med nøktern realisme, men samtidig i et varmt, innforstått tonefall hvor oppriktigheten gjør selv hverdagslige episoder betydningsfulle. Ulike tidsplan blir

behendig flettet sammen, det gir et bredt tidsbilde og et fortellerperspektiv som favner hele menneskeliv."

Knut Faldbakken, VG (terningkast 5)

"Wenche-Britt Hagabakken har skrive ein flott roman, vemodig, men aldri sentimental, og det tidsbildet ho gir av Fattig-Noreg før krigen og sjømannsliv i etterkrigstida, er skarpt sett og registrert med innleving og psykologisk finesse. 'Hula Lou' er den fjerde romanen hennar og etter mi meining den beste. Det er både ein oppvekstroman og portrettering av ei heil slekt, og her hentar ho ut heile det språklege registret ho har i seg med bruk av dialekt og ein lun, folkeleg humor som kler stoffet på ein framifrå måte og gjer det både lokalt og allment."

Oddmund Hagen, Dag og Tid

"«Hula Lou» held både som slektskrønike og som portrett av dei på skuggesida. (...) Wenche-Britt Hagabakken har gitt ut fire romanar. Heilt frå den første har ho vist seg som ein god forteljar med djup respekt for liva ho skildrar og vala karakterane hennes står i. I den tredje boka, «Kjære Jonny Henriksen», dukka det opp ein større frodighet enn det ho viste i dei to første, og i «Hula Lou» har ho tatt det enno eit steg vidare. Eit modent menneske, og samtidig ein forfattar i vekst."

Steinar Lillehaug, Klassekampen

"Nostalgiske erindringer om den norske sjømanns store, lille liv. Bokperle fra Wenche-Britt Hagabakken (...) Det er så elegant gjort - beskjedent og storslått på samme tid."

Cathrine Krøger, Dagbladet

"Hagabakken har et språk som til tider bare antyder, et språk som er både sanselig og konkret, men også sterkt fortettet og dermed bidrar til å komprimere en historie. (...) Romanen er stilsikker og har en suveren, autoritativ tredjepersonsforteller. Det er sjeldent jeg har lest ei bok hvor jeg gjerne skulle ønsket at den var noe lenger. (...) Og må vi dikte sjøl, blir teksten vi dikter videre på ofte større enn seg sjøl. Av sånt blir det ofte god litteratur. (...) en god, lavmælt roman."

Jan-Erik Østlie, Aktuell.no

"Det er bare å føye seg til lovprisningskoret. Setningene klinger uanstrengte og freidige. Virkemidlene holder fortellingen i balanse like stødig som Finn når han står på hendene. Vi trenger aldri å være urolige for at det ikke skal bære helt frem, samtidig som kunststykket er vågalt nok til at vi lar oss fengsle. (...) Med varme og fortellerglede tar Hagabakken oss med på en seiltur som både er behagelig og tankevekkende."

Live Lundh, Vårt Land

"... en elegant komponert roman, der fremfor alt språket er av ypperste klasse."

Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende

"Leseren bringes lett inn og tungt ut av denne sjarmerende bittersøte skildringen av oppvekst og identitet. Wenche-Britt Hagabakken har gjennom tre romaner vært en litt bortgjemt ressurs i norsk skjønnlitteratur. Dette kan være romanen som gjør henne til et større navn."

Ole Jacob Hoel, Adresseavisen

"Dette er en ny