Den franskspråklige dikteren og forfatteren Hélène Dorion (f. 1958) lever og skriver i Orford, Québec, i Canada. Hun har utgitt mer enn førti diktsamlinger og andre bøker, svært mange av dem prisbelønte, og er blitt en av de toneangivende stemmene i frankofon poesi. Med en akademisk filosofisk og litteraturvitenskapelig bakgrunn beveger hun seg stilsikkert og eksperimentelt inn i et følelseslandskap som er gjenkjennelige i det ene øyeblikket, for så å utfordre oss med overraskende sammenstillinger og underlige bilder i neste vending.

I Skogene mine er det den faktiske skogen som er motivet, som hun utforsker med det poetiske språket som redskap. Mer indirekte handler det om hennes – og dermed også vårt – forhold til skogen som sted og tankelandskap, et felt som blir gjennomkrysset av et mylder av ulike veier. Samlingen strekker seg inn mellom trærne og lar dem opptre som hovedpersoner og vitner, symboler og spørsmål, fremmede og fortrolige venner. Skogen er fremfor alt et porøst sted, et sted som holder og omgir uten å stenge, noe som gjennomløpes, flys igjennom, tenkes gjennom. Når skogen blir et så uttalt tema som hos Dorion, i en diktsamling som har blitt hennes aller mest leste, er det all grunn til å plassere henne i en tradisjon – ikke bare for skogspoesi, men for skogslitteratur, skogstenkning og skogsfilosofi.