Synnøve Solbakken (1857) regnes som Bjørnsons debut. Denne bondefortellingen er blitt stående som en milepæl i norsk nasjonallitteratur, med et universelt menneskelig innhold. Fortellingen handler om avstanden mellom skygge- og solside i tilværelsen, og om Torbjørn Granlien som utfordrer sin skjebne og arbeider seg over til den andre siden. I kjærligheten finnes både drivkraft og frelse. Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) gjorde seg kjent som en uredd intellektuell og en kompromissløs samfunnsdebattant. Han omtales som en vital og ekspansiv personlighet, noe som gjenspeiles i forfatterskapet. For dette ble han i 1903 hedret med Nobelprisen.