Hannah Arendt, den tysk-jødisk politiske tenkeren på midten av forrige århundre og tidløs intellektuelle sine tanker om forholdet mellom makt og vold er fortsatt aktuelle, til tross for at to essay er skrevet med den amerikanske borgerrettsbevegelsen, Vietnamkrigen og studentopprøret som bakgrunn og et med Hitler og Stalins terrorregimer som bakgrunn. Arendt søkte å utvikle en ny forståelse av politikk som ikke var bygget på vold, men på makt. Mens makt oppstår når mennesker handler sammen, kan vold brukes av enkeltindivider for å nå sine mål. Vold kan være rasjonelt, men aldri være legitimt. Volden kan tilintetgjøre makten, og i verste fall er det som står igjen et terrorvelde som tar sikte på å ødelegge alle mellommenneskelige relasjoner, både i den offentlige og i den private sfæren.

I vår tid er verden full av hendelser som kan analyseres i ly av Hanna Arendts tanker om forholdet mellom makt og vold.

Hannah Arendts (1906-1975) liv spenner over et avgjørende kapittel i den vestlige verdens historie, en tid da våre ideer om mennesket og menneskets verdi, skyld og ansvar, omformuleres. I sine mest kjente arbeider forsøker Arendt å forstå totalitarismen og vise nazismens og kommunismens felles røtter. Hennes tenkning er nært knyttet til eget liv og de erfaringer hun gjorde om ondskap, men også om kjærlighet, flukt, fremmedskap og lengsel.